Ufrivillig skårunge

Jan Høst er navnet på en kar som kom fra gymnaset på Vinstra i Gudbrandsdalen for så å

havne i en lærerjobb på yttersida av Senja. Nærmere bestemt Husøya. Året var 1974.

Så gikk det som det så ofte går på yttersida – han havnet i lystig lag i samfunnshuset i

dette fiskeværet. Ved en foreløpig avslutning av de nevnte selskapeligheter ble den godeste

lærer «lokket» med på nachspiel om bord i M/K «Sjøodd», en fiskebåt den gang eid og drevet

av Hans Maurseth. Alt vel så langt, for så vidt. Etter et langt og muligens strevsomt nachspiel

gikk det ikke likere til enn at lærer Høst sovnet i en av lugarene om bord.

Vi lar ham selv berette den videre gangen i det som utspant seg.

– Neste formiddag sperret jeg øynene opp da jeg brått forstod at grunnen under meg

ikke var fast, at dyna over meg ikke var mi, at kahytten ikke lignet på min hybel, at stompen,

brunosten og margarinen på bordet ikke fristet, og at veien til frisk luft var en bratt leider som

bar rett opp.

Oppe ja, på dekk, ble han møtt av arbeidende hender, sysselsatt med å dra fangsten fra

Muleggas mørke dyp om bord. Men Jan Høst hadde ikke til hensikt å gi seg hen i studeringen

av arbeidet som pågikk. Slett ikke. Og det er vel ikke til å stikke under bløyebingen at fiskerne

flerret brede smil mot den unge læreren idet han vrengte magen over rekka.

– Det ble en lang dag i Mulegga, som ikke akkurat bidro til å øke kroppsvekta mi. Den var

fra før meget lav til å være en hengslete kropp på 193 centimeter.

Noen dager etter heimkomsten, da den nytilsatte læreren så smått hadde blitt vant til at

grunnen under føttene hans ikke lenger beveget seg og omgivelsene ikke lenger svaiet foran

øynene hans, vanket det en ny overraskelse.

– Da ble jeg ved enda et uhøytidelig arrangement tildelt Fiskarlagets medlemsmerke for

den store dåd det var å vende levende hjem fra storhavet...!

Ronny Trælvik: Båtan og havet, 2014.