Status - og båt

Sola er kommet for godt – også nord for Polarsirkelen, og selv på våre nordlige breddegrader begynner folk å kry seg ned i fjæra for å se hvordan vinteren har færtes åt med stø og båt. Fra satiren Nord og sør bringer vi følgende humoristiske lesning:

Ingen bør vel føle sæ overraska når vi referere tell søringens dragning mot statussymbola som totalt altoverskygganes. Her sole han sæ verkelig i glansen av si eia førtreffeligheit. Ja, det e nesten sånn at man blir imponert over at han i det heile tatt får tid tell å utføre nån andre oppgava. Hus og bil står som regel fremst i denna rekka. Og her kan man dele de innfødte på Østlandets såkalte sentrale områda inn i to kategoria – dem som har råd tell denne levestandarden og dem som ikkje har det. 

Førr dem som faktisk har penga tell å handle inn en sånn uanstendig luksus, førrtone verden sæ som rosenrød med kremtoppa på – hadde det bærre ikkje vorre førr at dem må arbeide døgnet på tamp førr i det heile tatt å ha ei lita muligheit tell å svelge unna nån av de verste avdragan. Dem som ikkje har råd tell sett eia levesett, satse på andre utveia. Hus, bil, båt, hytta – ja, sjøl klean dem står og går i, e paintsatt, gjerne med kausjonista så langt uti slektsleddan, at du risikere personlig konkurs og inndragning av alt fra kjøleskap tell innholdet i det, om du nære slektskap med en søring fra fjerdemenning og innover. No skal det i sakens anledning også nevnes at nordlendingen heller ikkje e ukjent med å låne penga i banken, selv om kapitalkravet som regel befinn sæ i en heilt anna størrelsesorden. Han Trond sa det sånn:

– Skal æ låne nokka meir på huset no, så må æ pinade sette ei antenna oppå loddpipa!

La oss traske ned mot havet. Ser du en nordlending neri fjæra med et byggverk så pranganes at tellfeldig førbipasseranes kan være fresta tell å tru at han har vorre på tjyvraid neri Vatikanet? Å, nei, du! Nordlendingen moderere sæ, i den førrstand at han e storslagent tellfreds om han får brøtten opp et lite naust, som ikkje e altførr vindskjevt. Et enkelt strøk med maling, regnes som fullt ut godkjent – ja, på grensa tell den reinaste luksus.

Langs Oslofjordens mjuke bredda ser du knapt et naust. Og står det et der, ja, så kan du vedde din siste sjyvott på at det telle minst tre etasja. Der nere heite det båthus og den slags – beregna på farkostan tell velbeslåtte familia. Men innbill dæ no førr all del ikkje at søringen nøye sæ med én einaste båt. Nei, her må det både jolla og seilbåt tell, en cabincruisar og en skjærgårdsjepp likeså, i tellegg tell den obligatoriske yachten. Også her kan søringen deles inn i to gruppe – han som bor nere ved svabergan og han som bærre har detta som landsted, som det så fint heite i sør. Størrelsen på spetakkelet e no uansett den samme.